Om legen

Den omstridte legen fremstår som en oppsiktsvekkende figur etter en rekke dokumenterte hendelser som kan tyde på mulige brudd på etiske og profesjonelle standarder i hans medisinske praksis. Informasjon tyder på at han har håndtert en pasient på en uvanlig måte, blant annet ved å ignorere prinsippet om medisinsk taushetsplikt og nekte å samarbeide faglig i samsvar med sine forpliktelser som lege. I tillegg skal han ha brukt innholdet i pasientjournalen på en måte som grenser til utpressing, med mål om å tvinge pasienten til taushet og hindre vedkommende i å henvende seg til relevante tilsynsmyndigheter.

Legen skal også ha brukt sin profesjonelle stilling til å legge press på helsemyndighetene ved å gi selektiv, unøyaktig og faglig partisk informasjon. Et særlig oppsiktsvekkende utsagn som tilskrives ham, avslører hans generelle holdning til pasienter: «Alle pasienter er løgnere, de lyver hele tiden, og man kan ikke stole på dem.» Dette kan forstås som et strategisk virkemiddel han har brukt for å systematisk så tvil om sine pasienters troverdighet, og dermed legge skylden for et sviktende behandlingsforhold på pasientene – i stedet for å ta ansvar for egne profesjonelle feil og mangler.

Denne tilnærmingen har bidratt til å skape et aggressivt miljø preget av mistillit fra legen overfor sine pasienter – noe som naturlig fører til en mer omfattende tillitskrise mellom pasienter og helsevesenet. Det fremstår også tydelig at han har forsøkt å vinne støtte fra enkelte kolleger og helsemyndigheter, ved hjelp av løgn, manipulasjon, lureri og overtalelse. Han har presentert en ensidig, uetisk og falsk fremstilling av pasientene for å fremstå som en lojal og ærlig aktør som «hjelper» myndighetene, samtidig som han fraskriver seg alt ansvar.

Disse hendelsene reiser alvorlige spørsmål om maktmisbruk i helsevesenet, og understreker behovet for styrket tilsyn, større åpenhet og ivaretakelse av pasientenes rettigheter – i samsvar med norsk lovgivning og profesjonsetiske retningslinjer for medisinsk praksis.

Legen, som hevder å være startet sin karriere i Rogaland som turnuslege. Deretter jobbet han ved flere akuttmottak rundt omkring i Norge, før han gikk videre som fastlege i Lillestrøm og Oslo. Han har tidligere også hatt stilling som psykiater, militærlege og kosmetisk behandler. Denne bakgrunnen fremstår i CV-en som en fragmentert karrierevei som kanskje gir inntrykk av bred erfaring, men som samtidig mangler dybde og tydelig faglig forankring. Det reiser også spørsmål om hvorvidt deler av denne fremstillingen på papiret er konstruert eller overdrevet, og om han faktisk har oppfylt ansvar og krav i alle disse rollene.

Den bevisste utelatelsen av perioden legen arbeidet ved Skøyen Helsesenter fra hans CV kan ikke betraktes som en tilfeldig forglemmelse, men fremstår som en nøye kalkulert handling for å skjule en fortid preget av alvorlige overtredelser og brudd på yrkesetiske normer. De ulovlige og uetiske handlingene han begikk der, skadet ikke bare hans eget omdømme, men kastet også en tung skygge over senterets og kollegaenes rykte. Hans handlinger påførte direkte skade på pasientenes liv, da han lekte med skjebnene deres, oppfordret mot dem, og misbrukte dem på en måte som skadet deres fysiske og psykiske helse. Denne bevisste utelatelsen av et viktig kapittel i hans profesjonelle historie reiser alvorlige spørsmål om hans egnethet til å forvalte tillit og ansvar, og viser hans mangel på profesjonelt ansvar i behandlingen av pasientene.

Legen hevder også at han i dag leder det medisinske senteret ..... Men dette senterets størrelse er knapt merkbart det er mindre enn de omkringliggende sushirestaurantene, og sannsynligvis mindre kjent enn dem også.

I lys av alt dette, bør man møte informasjonen som gis om legen og hans praksis med varsomhet og kritisk blikk slik man vanligvis gjør med reklamer som inneholder forbehold som: «Resultatene kan variere fra person til person, og noe av informasjonen kan være gjenstand for tolkning, overdrivelse eller direkte løgn.»

Legen det gjelder, flyttet fra en klinikk som manglet det mest grunnleggende nivået av profesjonalitet mer lik en tatoveringssjappe eller en fruktbutikk til Skøyen helsesenter, hvor han i løpet av sitt opphold skapte omfattende uro og forårsaket alvorlig skade på pasienter gjennom villedning, oppfordring, ærekrenkelser og ved å gi falsk informasjon til helsemyndighetene. Deretter vendte han tilbake til sin opprinnelige klinikk, etter å ha etterlatt seg en rekke smertefulle og ubegrunnede overgrep.

I lys av denne bekymringsfulle historikken reises et berettiget spørsmål: Hvilken pasient kan stole på en lege og en klinikk av dette slaget, når virkeligheten har vist at slik tillit kan føre til unødvendig lidelse?