Pasientvern i Oslo under press: Har de helseansvarlige hos Statsforvalteren og pasientombudet sviktet?Statsforvalteren.no Helse, omsorg og sosialtjenester Helsetjenester,Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim,Sofie Scott، Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. medpoint, Majorstuen
I en helseskandale som ryster pasienters tillit i Norge og avslører institusjonelle svakheter som undergraver menneskerettighetene, setter nylige undersøkelser søkelyset på alvorlige mangler i tilsyns og pasientvernmekanismer i et system som internasjonalt fremheves som et forbilde innen helsetjenester. Det som skjer, handler ikke om en enkel administrativ feil, men en systematisk svikt som har pågått i flere år innen en av landets fremste tilsynsmyndigheter: Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Mai 2024:
En rapport fra Riksrevisjonen avdekket at myndigheten hadde unnlatt å følge opp 123 helserelaterte klager som aldri ble åpnet, i tillegg til å ignorere 969 formelle forespørsler om informasjon fra pasienter og innbyggere over flere år. Disse sjokkerende tallene representerer ikke bare administrativ forsømmelse, men en strukturell svikt i håndtering av sensitive saker som berører menneskers helse og verdighet, særlig med mangel på åpenhet og svar på spørsmål knyttet til psykologisk og medisinsk behandling som har reist juridiske og etiske bekymringer.Det alvorligste:
Dokumenter viste at flere pasienter hadde blitt utsatt for tvangspsykiatrisk behandling uten rettslig prøving eller uavhengig tilsyn, noe som utgjør et direkte brudd på artikkel 5 og 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Artikkel 5 sikrer retten til frihet og fysisk og psykisk sikkerhet, mens artikkel 8 beskytter privatlivet og forbyr uberettiget innblanding i privatliv. Brudd på disse bestemmelsene i forbindelse med tvangsbehandling truer rettsstatsprinsippene åpenlyst.Desember 2024:
Som følge av denne administrative katastrofen trakk Valgerd Svarstad Haugland regiondirektør for Statsforvalteren i Oslo og Viken seg, etter at en intern gransking avslørte en rekke strukturelle svikt i håndtering av klager og tilsyn med helseinstitusjoner, samt mangel på tidlig varsling og institusjonelt ansvar.Januar 2025:
Den juridiske nettsiden Juristen.no publiserte en omfattende rapport som bekrefter at disse overskridelsene ikke bare er et nylig fenomen, men at administrativ forsømmelse har pågått i over fem år. Hundrevis av pasienter, spesielt innen psykisk helse og komplekse medisinske områder, har blitt stående uten rettslig beskyttelse eller tilstrekkelig helsetilsyn, og uten reell mulighet til å få sine stemmer hørt eller få håndtert brudd de har blitt utsatt for.Statsforvalteren.no Helse, omsorg og sosialtjenester Helsetjenester,Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim,Sofie Scott، Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. medpoint, Majorstuen
28.05.2025
Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim, Sofie Scott، Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. medpoint, Majorstuen, Slemdalsveien 1, 0369 Oslo, Christer T Larsen
Sammenbrudd i respons og ansvarssystemet?
Kjernen i Statsforvalterens arbeid er tilsynsansvaret overfor kommuner og helseinstitusjoner, som skal sikre pasienters beskyttelse mot overgrep, og tilby raske, transparente og rettferdige klageordninger.
Men virkeligheten viser nesten total mangel på administrativ effektivitet. Riksrevisjonen kalte i sin rapport situasjonen «uakseptabel», og oppfordret regjeringen til konkrete tiltak for å gjenoppbygge tilliten til helsemyndighetene.
Denne svikten forverres når vi ser på hvordan Statsforvalteren i Oslo og Viken har håndtert pasientklager mot en lege som ble kritisert faglig og dømt for uetisk oppførsel overfor sine pasienter, etter å ha omtalt dem offentlig som «løgner» og generelt avvist deres troverdighet.
Likevel fortsatte Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren å støtte denne legen, og ignorerte rapporter mot ham, noe som reflekterer en alvorlig ubalanse i vern og ansvar.
Enda mer alvorlig er at Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren ifølge dokumenterte vitnemål og rapporter ikke bare stengte rettferdighetskanaler, men også hindret uavhengige tilsyns og helseorganer i å gripe inn eller etterforske, og monopolisert klagebehandlingen.
Videre overleverte de sensitivt og hevngjerrig materiale til legen, som ga ham tilgang til personlig helseinformasjon om klagerne, i et klart brudd på databeskyttelsesregler og pasientenes personvern, uten noe juridisk grunnlag. Informasjonen i disse dokumentene har ikke blitt brukt til behandling, men har blitt brukt til å rette anklager, sverte pasientens rykte, oppfordre til å nekte hjelp og helsestøtte til pasientene, og til å utøve psykisk, sosialt og utpressende press mot ham. Dette utgjør et grovt brudd på de juridiske og profesjonelle prinsippene som regulerer forholdet mellom lege og pasient.
Denne handlingen tolkes som et pressmiddel for å tvinge pasientene til å trekke klager og tie om legens virkelige oppførsel.
Dette sammenbruddet i prinsippene om personvern og ansvarlighet truer ikke bare individers rettigheter, men undergraver selve grunnlaget for et helsesystem som skal bygge på tillit, åpenhet og menneskelig verdighet.
Avsløringen av en annen dyp systemkrise
Dr. Stig Wilhelm Persson Asplin er en lege med høy etisk og medmenneskelig standard, som har viet store deler av sitt yrkesliv til å redde liv og gjenreise verdigheten til mennesker fanget i avhengighetens mørke. Hans innsats for rusavhengige pasienter har ikke bare vært medisinsk, men dypt menneskelig. Mange av disse pasientene står i dag på beina igjen, takket være hans forståelse, kontinuitet i behandlingen og kompromissløse lojalitet til sitt legeansvar.
Til tross for dette valgte helsemyndighetene å frata ham forskrivningsretten og å hindre ham i å utøve sin praksis en beslutning som førte til store lidelser for hans pasienter og en rettsprosess som skulle vare i flere år. Det er derfor både rørende og rettferdig at Dr. Asplin til slutt vant frem i retten og fikk tilbake sin autorisasjon, etter en lang kamp mot byråkratiske og urettferdige strukturer.
Denne seieren kaster samtidig et skarpt lys over det dype paradokset i helsevesenets prioriteringer: Mens en lege som Asplin som har reddet liv og gjenvunnet tillit blir motarbeidet, finnes det andre leger som, til tross for alvorlige og dokumenterte brudd på medisinsk etikk, fortsatt får operere fritt og med støtte fra Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim, Sofie Scott، Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. medpoint, Majorstuen, Slemdalsveien 1, 0369 Oslo, Christer T Larsen, Statsforvalteren.no Helse, omsorg og sosialtjenester Helsetjenester
På den andre siden av medisinyrelsen finnes det leger som skader hele profesjonen. Disse legene er anklaget for manipulasjon, utpressing, psykisk trakassering via pasientjournaler, og ærekrenkelser, uten at det tas konsekvenser. De forfalsker arbeidssted, CV og vurderinger for å lure pasienter og manipulere opinionen ulovlig, og utøver sin yrkesutøvelse uetisk og ulovlig uten ansvar.
Enda verre, disse legene får spesiell beskyttelse fra Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren, som ignorerer klager og blokkerer ansvarsmekanismer i stedet for å aktivere dem. Ifølge dokumenterte vitnemål, hindret ikke bare dette ombudet pasienters tilgang til rettferdighet, men også uavhengige helse- og tilsynsmyndigheter i å gripe inn.
Enkelte ansatte, som Rannveig Kløw, Marianne Holth, Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim, Sofie Scott,Thea M.L. Belseth, Ragnhild Gunnarshaug Rosland, ga tilgang til dokumenter som inneholdt sensitive helseopplysninger, noe som muliggjorde utpressing av pasienter gjennom manipulasjon av deres pasientjournaler. Dette ble brukt som et pressmiddel for å tvinge dem til taushet og hindre dem i å kreve sine rettigheter.
Denne ulovlige handlingen er et åpenbart pressmiddel for å få pasienter til å trekke klager og tie om legens uetiske praksis, uten hensyn til det etiske og menneskelige ansvaret som helsemyndighetene har for å beskytte pasientrettigheter og verdighet.
Dette representerer et grovt brudd på databeskyttelses- og pasientvernregler, og illustrerer et desperat og systematisk forsøk på å beskytte legen ved å gi ham et verktøy for psykisk og helsemessig trakassering og utpressing av pasienter på en arrogant og vilkårlig måte. Dette skjer ikke i et vakuum, men avslører et dyptgående og sviktende kontrollsystem som tillater slike overgrep uten konsekvens.
Flere rapporter peker på hvordan pasienter har blitt fratatt sine rettigheter, møtt med arroganse og ignorert av tilsynsmyndigheter, mens én lege har fått uforholdsmessig innflytelse over systemet. Det reiser grunnleggende spørsmål om hvem helsemyndighetene faktisk tjener: pasientenes rettigheter og verdighet, eller en maktstruktur som beskytter overgripere bak institusjonelle fasader.
Denne krisen reiser klare og grunnleggende spørsmål:
Er relasjoner blitt brukt som maktmiddel mot pasienter og deres helse, eller ligger det dypere og mer komplekse årsaker til grunn?
Denne saken avdekker tydelig en systemkrise som truer kjernen i helsevesenet, og understreker behovet for en grundig reform som gjenoppretter balansen mellom pasientbeskyttelse, støtte til samvittighetsfulle leger og ansvarliggjøring av de som misbruker sin makt på bekostning av menneskelig verdighet.
Tillitstap blant pasientene: Finnes det en løsning?
Tillit til helsevesenet bygges ikke bare på kvaliteten av tjenestene, men også på effektivt og uavhengig tilsyn, transparente klageordninger og tydelig ansvarliggjøring.
At Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren ikke klarer å møte pasientene rettferdig og uten skjevhet, utgjør ikke bare en administrativ svikt, men en alvorlig trussel mot forholdet mellom stat og borgere i et område som burde styres av rettferdighet, omsorg og profesjonalitet.Hanne Fisknes, Connie Lien, Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim, Sofie Scott، Pasient- og brukerombudet hos Statsforvalteren. medpoint, Majorstuen, Slemdalsveien 1, 0369 Oslo, Christer T Larsen, Statsforvalteren.no Helse, omsorg og sosialtjenester Helsetjenester








































































Mens pasientsaker forventes behandlet med lovmessig respekt og profesjonell likebehandling over hele Norge, viser dette offisielle dokumentet en tydelig forskjell i hvordan Statsforvalteren håndterer klager, avhengig av region.
I områder som Innlandet har myndighetene vist ansvarlighet ved mottak av en klage knyttet til den aktuelle legen, og sendt saken videre til kompetent myndighet i Oslo og Viken, med en klar anmodning om å vurdere mulig lov- eller tjenestebrudd. Dette reflekterer en administrativ modell som respekterer prinsippene om nøytralitet, åpenhet og pasientens rett til rettferdig behandling og etterforskning, i tråd med forvaltningsloven (§ 11) og pasient- og brukerrettighetsloven.
I Oslo er situasjonen markant annerledes og dypt bekymringsfull:
Svaret fra de helseansvarlige hos Statsforvalteren kom i form av en trussel om at pasientens fremtidige klager knyttet til den aktuelle legen ikke ville bli besvart, i stedet for å undersøke innholdet i klagen. Dette fremstår som et tydelig forsøk på å hindre videre gransking og ansvarliggjøring, og undergraver pasientens tillit til helseforvaltningen.
Før dette hadde de samme helsemyndighetene gitt den aktuelle legen eksklusiv tilgang til pasientens journal en tillit legen senere misbrukte ved å forvrenge innholdet, fremsette manipulerte og uriktige fremstillinger, og bruke dette som et verktøy for å sverte pasienten og aktivt motarbeide at han fikk helsehjelp.
Mellom 2024 og 2025 ble pasienten systematisk nektet helsehjelp, etter at legen utnyttet sine forbindelser med overlegen i Bydel Frogner, som på sin side oppildnet overlegen i Bydel Ullern mot pasienten.
Samtidig viste helsemyndighetene hos Statsforvalteren en åpenbar ignorering av klagen, og Bydel Frogner svarte ikke på henvendelsen, noe som reflekterer et komplekst nettverk av relasjoner og kameraderi som undergraver prinsippene om rettferdighet og åpenhet i helsetjenesten.
Disse handlingene peker mot en alvorlig interessekonflikt, og muligens også direkte samarbeid mellom enkelte helsemyndigheter og den aktuelle legen noe som er et klart brudd på prinsippene om nøytralitet, integritet og åpenhet, og som svekker befolkningens tillit til det helserettslige tilsynssystemet.
Juridisk sett kan slik opptreden utgjøre brudd på forvaltningsloven § 11, som pålegger forvaltningsorganer å gi veiledning og besvare saker som faller inn under deres ansvarsområde. Å unnlate dette er ikke bare et brudd på pasientens rettigheter, men også en trussel mot systemets troverdighet og legitimitet.
Det som startet som enkelthandlinger fra den aktuelle legen, utviklet seg raskt og eskalerte på grunn av et nettverk av korrupsjon og innflytelse som ble utnyttet. Relasjoner og kameraderi som ble gjemt i det skjulte, forvandlet saken fra et enkelt medisinsk problem til en helse og administrasjonskrise som truer pasientsikkerheten og offentlighetens tillit til helsevesenet. Når korrupsjon får stå uimotsagt, begrenser det seg ikke til én person, men vokser og sprer seg, forgifter alle tilsyns og verneinstitusjoner, og gjør enkeltfeil til en institusjonell katastrofe.
Om
Når det gjelder informasjonen knyttet til hans yrkesbakgrunn, har legen angivelig tidligere uttalt at han har hatt stillinger som psykiater, militærlege og kosmetisk behandler. Det er bemerkelsesverdig at han hevder å ha praktisert flere spesialiserte yrker samtidig.
Likevel reiser disse påstandene berettigede spørsmål, ettersom det ikke foreligger pålitelige bevis som underbygger hans uttalelser om en tverrfaglig yrkeskarriere. I det norske helsevesenet krever både lovverk og profesjonelle forskrifter at leger som praktiserer innenfor spesialiserte områder som psykiatri eller militærmedisin, har gjennomført spesialiserte opplæringsprogrammer, samt oppnådd anerkjente kvalifikasjoner og sertifikater fra godkjente utdanningsinstitusjoner.
For eksempel må en lege som ønsker å bli godkjent psykiater i Norge fullføre et spesialisert utdanningsløp innen psykiatri, som inkluderer praktisk opplæring under veiledning av spesialister. For militærmedisin kreves det i tillegg til ordinær medisinsk utdanning også spesifikk militær opplæring. Når det gjelder kosmetiske behandlinger, forutsetter dette spesialisert utdanning og anerkjente sertifiseringer innenfor områder som plastisk kirurgi eller dermatologisk kosmetikk felt som ikke kan praktiseres av en allmennlege uten nødvendige kvalifikasjoner.
I fravær av dokumentert bevis på at vedkommende lege har fullført de nødvendige opplæringsløpene eller besitter de påkrevde sertifikatene innen disse spesialitetene, oppstår det legitime spørsmål om troverdigheten i hans uttalelser. Hans praksis og opptreden kan tyde på aktiviteter som ikke samsvarer med profesjonelle krav, noe som ytterligere svekker tilliten til påstandene hans og reiser spørsmål ved om hans virksomhet skjer i tråd med anerkjente medisinske standarder.


Meld deg på vårt nyhetsbrev
Registrer deg for vårt nyhetsbrev og ikke gå glipp av det nyeste innlegget.